Kroatiabloggen

Jeg hadde vært på flere sydenturer til ulike land da jeg ble invitert med på en ferie til Kroatia. Forventningene var ikke særlig høye og jeg visste knapt hvor man fant Kroatia på kartet. Lovordene fra venner og kjente var mange, så det var jo greit å få mulighet til å oppleve dette landet ved Adriaterhavet.

Første turen gikk til Tucepi, og vi ble godt mottatt på hotellet. Det var høstferie, vi var ganske så spent på hvordan været ville bli. Første dagen startet med regnbyger, men temperaturen lå på drøye 20 grader. Dagen etter kom sola frem, og det ble turer både til butikker og til den lange stranda. Inntrykkene var mange og gode. I butikkene fikk vi gå i fred. Ingen maste om at vi skulle kjøpe noe, og det var deilig å kunne få se på varene på samme måte som vi er vandt til i Norge. Over alt var betjeningen høflig og smilende, uten at det virket påklistret.

På stranda fikk vi plass og tid til å oppleve kysten langs Makarskarivieraen. De lange strendene ble fulgt av en promenade like ovenfor stranda. Promenaden var innhyllet i grønne bartrær. Her og der var det plantet palmer, og man følte virkelig at man var i Syden. Fra stranda kunne vi se landskapet bak oss. Fra det flate området langs havet gikk naturen over til skråninger og steile fjell bak oss. Mye minnet om norske fjorder, men temperaturen i vannet og eller var langt bedre enn hjemme.

Etter fine dager og mange opplevelser, ble Kroatia et reisemål som vi måtte tilbake til. Kroatia er virkelig et land som man lett blir glad i.

You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.