Kroatiabloggen

Litt utenfor allfarvei – men likevel langs veien – ligger Poljica. Det er flere landsbyer i Kroatia som bærer dette navnet, men bildene nedenfor er hentet fra den vesle turistlandsbyen som ligger mellom Marina og Seget Vranjica. Avstanden til Trogir og Split flyplass er derfor ikke stor.

Poljica ligger i ei vid bukt, og man ser lite av strandlinjen når man passerer i bakkant av landsbyen med bil. Den spredte bebyggelsen vitner om en rolig og fredelig landsby, og det er også slik Poljica liker å markedsføre seg. Her skal de besøkende få oppleve ro og lavt tempo i et behagelig klima.

Den lange strandsonen består av båtplasser, små lommer med strender og støpte plattinger for soling og avslapping. Selv om Poljica ikke er verdens navle, ligger den vesle landsbyen så sentralt at man ikke har lang vei til andre og større turistmål.

Kroatia har en meget lang kystlinje, og nærheten til havet gjenspeiles også i matkulturen. På restaurantene får man selvsagt klassisk vestlig mat og ulike varianter av typisk gatekjøkkenmat. Likevel legger man stor vekt på å tilby turistene en meny som også inneholder tradisjonelle retter laget av lokale råvarer. Dette vises godt på sjømaten.

Bildet over er tatt på en av restaurantene i Trogir. Her er “sjømat for to” et spennende og velsmakende alternativ til pizza, kjøtt og kyllin. Sjøkrepsen er en edel vare, men krepsen i Adriaterhavet er langt mindre enn den man finner i Norge. Blåskjell ser man langs store deler av kysten, og langs kaiene er det ikke uvanlig at man ser restaurantene sine oppbevaringsnett. Blekksprut (akkar) er også et selvsagt innslag på en typisk kroatisk sjømat-tallerken.  Den spesielle konsistensen og smaken, gir en smaksopplevelse enten man liker den eller ikke. Bildet over viser en sjømattallerken for to personer.

Fisken er gjerne grillet eller ovnsbakt. I tillegg til fiskeslag man helst finner i Middelhavet, har man også i Kroatia tilsig av pelagiske arter som er godt kjent i Norge. Makrellen er som regel litt magrere, men det er ikke en ulempe for alle. Kokkene kan tilberede fisk, og man får rikelige porsjoner. Retten på bildet over er for en person og kostet ca. 70,- kuna.

Er man først i Kroatia, bør man ikke gå glipp av å smake på hva havet tilbyr. Maten er godt tilberedt, og man blir god og mett. Samtidig får man kanskje noen ideer som kan anvendes på eget kjøkken.

På den kroatiske kysten, like nord for Dubrovnik, ligger øya Lopud. Denne vesle øya har vært et yndet mål for turister, men etter den siste krigen har man slitt for å få turisttrafikken opp til “gamle” høyder.

Vel fremme i den nordre havna på Lopud, legger passasjerbåten til kai. På bildet nedenfor ser vi rutebåten Postira som har 4 daglige avganger fra Dubrovnik på hverdager. Se evt. rutetabell for strekningen.

Lopud tilbyr en vakker strand i den sørlige enden, mens bebyggelsen og handelsstanden finnes i den lange bukta der fergen ankommer. Med sin allsidige natur – og rike historie – er Lopud et enkelt og lett tilgjengelig reisemål for dem som ønsker en aldri så liten øyhopping i Kroatia.

Fotos: Kjell Birger Sønstabø.

På TV2 sine nettsider leser vi at den kroatiske øya Hvar er blant sommerens europeiske jettsettfavoritter. Vel, Hvar er ei vakker øy, men du er ikke garantert å treffe kjendiser på varme sommerkvelder.

Hvar byr på natur; dels vill og urørt. Den brokete kystlinja består av langt mer enn strender og utenfor byen Hvar ligger idylliske øyer – knapt påvirket av turistenes mange besøk.

Hvar er et slags kjendisparadis der også den vanlige turist kan delta. Å ta bil over fra fastlandsdelen av Kroatia, er imidlertid ingen rimelig affære. Man kan like godt reise uten bil og oppleve deler av øya til fots eller fra en sykkel.

Nå er da også turistnæringen på Hvar bevisst sin status som feriemål, og prisene på overnatting kan være langt høyere enn ellers i Kroatia. Også her finnes det gode alternativ ved å bruke private utleiere. Standarden kan være variert, men for mange er det ikke så avgjørende så lenge man bare trenger ei seng for natta. Enn så lenge kan man utmerket delta i kjendisenes ferieparadis, og på Hvar er det fremdeles åpent for andre enn kong Salomon.

Campingturer til Kroatia er en populær ferieform, og det er ikke bare turister fra nabolandene som tar turen til den vakre kyststripen langs Adriaterhavet. Også for nordmenn øker interessen for den lange reisen sørover. Kroatia har rikelig med campingplasser, og der finner man campere fra en rekke land – hvorav mange kommer tilbake hvert år. Tyskere er godt representert, men man ser også imponerende mange skandinaviske bilskilt.

Bildet over er tatt fra vesle Camp Seget. Denne campingplassen ligger ca. 2 kilometer vest for Trogir og har idylliske Seget Donji som nabo. Det er også her man finner den første stranden i det populære kystbeltet som strekker seg vestover til Seget Vranjica. Som bildet viser, ligger campingplassen helt ned til sjøen.

Som andre campingplasser, er den organisert med “gater” i en svak skråning ned mot sjøen. En viss utsikt mot havet og over til øya Ciovo følger derfor med. Camp Seget holder åpent fra mars og ut oktober, og campingplassen skal gi rom for omlag 350 personer. Her driver man også utleie av rom, en liten butikk og en restaurant. På kartet nedenfor ser du hvordan Camp Seget ligger i forhold til Seget Donji (til høyre) og Trogir som du finner ved å scrolle kartet videre mot høyre. Du er da heller ikke mer en drøye tre mil fra historiske Split.

Vis større kart

Når du først er i området Split – Trogir i Kroatia, bør man ta en kjapp tur innom Salona. Her ligger restene etter det som en gang var sentum i regionen. Den romerske byen Salona (Solin) vokste opp med sine praktfulle byggverk, men ble like raskt rasert og glemt da romerne mistet kontroll.

Nå, 2000 år etter at byen ble påbegynt, kan vi vandre mellom restene av romersk arkitektkunst og kulturelle arenaer. Den største og viktigste (avbildet over) er amfiteateret med sin store åpne plass der bare deler av fundamentet viser hvor tribunene og inngangspartiene en gang var.

Ruinene er skiltet, og informasjonstavler viser oss hvordan bygningene en gang kan ha sett ut.

I løpet av en drøy time, kan man få med seg det meste av det som er igjen av Salona. Her ble keiser Diokletian født, og mot sør skimtes forstedene og høyhusene i Split; byen som oppstod i kjølvannet av Salonas fall. Romerne klarte ikke holde på Salona, men midt i vakre Split ligger det romerske palasset som dannet grunnlaget for byen Split. Palasset ble bygget lenge før – av keiser Diokletian.