Kroatiabloggen

17.-mai betyr fridager og en av de første periodene på året da man kan søke seg fri fra skole og jobb. Mai er ingen sikker vårmåned i Kroatia, men sjansen er stor for at været er bedre enn hjemme i Norge. Det var da da også dette året. Men regnbyger i noen perioder et par av dagene, ble fort glemt av dager på stranda og fine temperaturer på godt over 20 grader. Ankomstdagen (13.-mai) gikk turen rett til stranda.

Med 17.-mai-musikk på CD, og et lokalt barnetog, kan nasjonalfølelsen vekkes hvor som helst i verden; så også i leilighetsbygget i Seget Vranjica. Med grått vær på formiddagen, ble det likevel sol og varme senere på den store dagen. I vakre Trogir gikk turen opp til toppen av Kamerlengoborgen for å nyte utsikten over Trogir. Med flagg i ryggsekken ble det gratulasjoner fra andre nordmenn som hadde funnet veien til Trogir på denne dagen. Å finne god iskrem var heller ikke noe problem.

På toppen av Kamerlengoborgen

Det ble bestemt at leiligheten skulle pyntes med et stort bilde i stua. Vi ville velge et fargerikt motiv ettersom veggene er hvite, og det ellers er lite farger på møblementet. Dermed ble det blomster, og da av lokal art. Om sommeren stær hagene i full blomst, og en art er meget vakker og fargesterk. Jeg vet ikke hva blomsten heter, men vakker er den. For å finne et motiv, ble det et par spaserturer rundt i Seget Vranjica på jakt etter noe som kunne passe i ei ramme på veggen. Her vises tre av de 50 bildene som ble tatt:

Valget falt på det midterste, og det skal på veggen neste gang vi reiser ned til Kroatia.

Kroatia har en meget lang kystlinje, og nærheten til havet gjenspeiles også i matkulturen. På restaurantene får man selvsagt klassisk vestlig mat og ulike varianter av typisk gatekjøkkenmat. Likevel legger man stor vekt på å tilby turistene en meny som også inneholder tradisjonelle retter laget av lokale råvarer. Dette vises godt på sjømaten.

Bildet over er tatt på en av restaurantene i Trogir. Her er «sjømat for to» et spennende og velsmakende alternativ til pizza, kjøtt og kylling. Sjøkrepsen er en edel vare, men krepsen i Adriaterhavet er langt mindre enn den man finner i Norge. Blåskjell ser man langs store deler av kysten, og langs kaiene er det ikke uvanlig at man ser restaurantene sine oppbevaringsnett. Blekksprut (akkar) er også et selvsagt innslag på en typisk kroatisk sjømat-tallerken. Den spesielle konsistensen og smaken, gir en smaksopplevelse enten man liker den eller ikke. Bildet over viser en sjømattallerken for to personer.

Fisken er gjerne grillet eller ovnsbakt. I tillegg til fiskeslag man helst finner i Middelhavet, har man også i Kroatia tilsig av pelagiske arter som er godt kjent i Norge. Makrellen er som regel litt magrere, men det er ikke en ulempe for alle. Kokkene kan tilberede fisk, og man får rikelige porsjoner. Retten på bildet over er for en person og kostet ca. 70,- kuna.

Er man først i Kroatia, bør man ikke gå glipp av å smake på hva havet tilbyr. Maten er godt tilberedt, og man blir god og mett. Samtidig får man kanskje noen ideer som kan anvendes på eget kjøkken.

De billigste flyreisene finner man som regel et stykke utenom turistsesongen, og i april er det fremdeles en stund til Kroatia venter storinnsig av besøkende. Været kan være meget varierende selv om man selvsagt kan forvente en del høyere temperatur enn i Norge.

Bildene i denne posten er tatt er tatt i første halvdel av mars, og i denne perioden kan man enkelt finne rimelige flybilletter til reisemål som ikke er fult så hete som om sommeren.

Temperaturer på 17-19 grader må betraktes som brukbart, og T-skjorte-vær og solig i solkrokene er derfor oppnåelig. Det kan likevel være dager med nedbør og lavere temperaturer, og pakkingen bør derfor også omfatte klær med bedre varmeegenskaper. Bildet over er tatt i Marina i april.

Det er stille og rolig på mange turistmål i mars. Man har god plass og god anledning til å nyte ferien uten å stå i kø eller å bli forstyrret av sterk trafikk. Bildet over viser strandpromenaden i Trogir i april.

Det er grønt i Kroatia i april, og for flere vekster er blomstringen i gang. Turistnæringen forbereder sin «blomstring», men mange av aktivitetene og tilbudene du finner om sommeren, er fraværende tidlig på våren.

En tur til Kroatia i april er ikke å betrakte som en badeferie med et yrende folkeliv, men man får mulighet til å oppleve Kroatia i en helt annen – og langt roligere – utgave.

Mens vi er i ferd med å sette kulderekord på Vestlandet, blir man lett fristet til å finne frem bildene fra sommerens besøk i Kroatia. Midtsommers er temperaturen høy, og en handletur i Split falt tilfeldigvis på en meget varm dag.

Midt på dagen var den flotte strandgaten nesten folketom – og da gradestokken viste omlag 40 grader, følte vi jo at vi hadde bommet noe på timingen. Turistene søkte innendørs, og utsatte heller bylivet til solen hadde falt lavere på himmelen.

Utstyrt med rikelig med drikke gikk turen fra keiser Diokletians palass, gjennom markedet og ned til havna med den vakre og brede promenaden. Heten var imidlertid noe hemmende på tempoet, men da vi passerte småbåthavna i sentrum, kom vi til ei lita strand. Stranda kan ikke sies å være særlig egnet uten badesko eller forsiktig gange på de kantete steinene. Det klare vannet i Adriaterhavet var heller ikke fult så klart i Split havnebasseng. Men, for barna er ei strand ei strand – og selv de litt eldre valgte å kastet sandalene for en deilig kjøling av varme føtter.

Når du først er i området Split – Trogir i Kroatia, bør man ta en kjapp tur innom Salona. Her ligger restene etter det som en gang var sentum i regionen. Den romerske byen Salona (Solin) vokste opp med sine praktfulle byggverk, men ble like raskt rasert og glemt da romerne mistet kontroll.

Næ, 2000 ær etter at byen ble påbegynt, kan vi vandre mellom restene av romersk arkitektkunst og kulturelle arenaer. Den største og viktigste (avbildet over) er amfiteateret med sin store åpne plass der bare deler av fundamentet viser hvor tribunene og inngangspartiene en gang var.

Ruinene er skiltet, og informasjonstavler viser oss hvordan bygningene en gang kan ha sett ut.

I løpet av en drøy time, kan man få med seg det meste av det som er igjen av Salona. Her ble keiser Diokletian født, og mot sør skimtes forstedene og høyhusene i Split; byen som oppstod i kjølvannet av Salonas fall. Romerne klarte ikke å holde på Salona, men midt i vakre Split ligger det romerske palasset som dannet grunnlaget for byen Split. Palasset ble bygget lenge før – av keiser Diokletian.