Kroatiabloggen

Litt utenfor allfarvei – men likevel langs veien – ligger Poljica. Det er flere landsbyer i Kroatia som bærer dette navnet, men bildene nedenfor er hentet fra den vesle turistlandsbyen som ligger mellom Marina og Seget Vranjica. Avstanden til Trogir og Split flyplass er derfor ikke stor.

Poljica ligger i ei vid bukt, og man ser lite av strandlinjen når man passerer i bakkant av landsbyen med bil. Den spredte bebyggelsen vitner om en rolig og fredelig landsby, og det er også slik Poljica liker å markedsføre seg. Her skal de besøkende få oppleve ro og lavt tempo i et behagelig klima.

Den lange strandsonen består av båtplasser, små lommer med strender og støpte plattinger for soling og avslapping. Selv om Poljica ikke er verdens navle, ligger den vesle landsbyen så sentralt at man ikke har lang vei til andre og større turistmål.

Kroatia har en meget lang kystlinje, og nærheten til havet gjenspeiles også i matkulturen. På restaurantene får man selvsagt klassisk vestlig mat og ulike varianter av typisk gatekjøkkenmat. Likevel legger man stor vekt på å tilby turistene en meny som også inneholder tradisjonelle retter laget av lokale råvarer. Dette vises godt på sjømaten.

Bildet over er tatt på en av restaurantene i Trogir. Her er “sjømat for to” et spennende og velsmakende alternativ til pizza, kjøtt og kyllin. Sjøkrepsen er en edel vare, men krepsen i Adriaterhavet er langt mindre enn den man finner i Norge. Blåskjell ser man langs store deler av kysten, og langs kaiene er det ikke uvanlig at man ser restaurantene sine oppbevaringsnett. Blekksprut (akkar) er også et selvsagt innslag på en typisk kroatisk sjømat-tallerken.  Den spesielle konsistensen og smaken, gir en smaksopplevelse enten man liker den eller ikke. Bildet over viser en sjømattallerken for to personer.

Fisken er gjerne grillet eller ovnsbakt. I tillegg til fiskeslag man helst finner i Middelhavet, har man også i Kroatia tilsig av pelagiske arter som er godt kjent i Norge. Makrellen er som regel litt magrere, men det er ikke en ulempe for alle. Kokkene kan tilberede fisk, og man får rikelige porsjoner. Retten på bildet over er for en person og kostet ca. 70,- kuna.

Er man først i Kroatia, bør man ikke gå glipp av å smake på hva havet tilbyr. Maten er godt tilberedt, og man blir god og mett. Samtidig får man kanskje noen ideer som kan anvendes på eget kjøkken.

På den kroatiske kysten, like nord for Dubrovnik, ligger øya Lopud. Denne vesle øya har vært et yndet mål for turister, men etter den siste krigen har man slitt for å få turisttrafikken opp til “gamle” høyder.

Vel fremme i den nordre havna på Lopud, legger passasjerbåten til kai. På bildet nedenfor ser vi rutebåten Postira som har 4 daglige avganger fra Dubrovnik på hverdager. Se evt. rutetabell for strekningen.

Lopud tilbyr en vakker strand i den sørlige enden, mens bebyggelsen og handelsstanden finnes i den lange bukta der fergen ankommer. Med sin allsidige natur – og rike historie – er Lopud et enkelt og lett tilgjengelig reisemål for dem som ønsker en aldri så liten øyhopping i Kroatia.

Fotos: Kjell Birger Sønstabø.

De billigste flyreisene finner man som regel et stykke utenom turistsesongen, og i april er det fremdeles en stund til Kroatia venter storinnsig av besøkende. Været kan være meget varierende selv om man selvsagt kan forvente en del høyere temperatur enn i Norge.

Bildene i denne posten er tatt er tatt i første halvdel av mars, og i denne perioden kan man enkelt finne rimelige flybilletter til reisemål som ikke er fult så hete som om sommeren.

Temperaturer på 17-19 grader må betraktes som brukbart, og T-skjorte-vær og solig i solkrokene er derfor oppnåelig. Det kan likevel være dager med nedbør og lavere temperaturer, og pakkingen bør derfor også omfatte klær med bedre varmeegenskaper. Bildet over er tatt i Marina i april.

Det er stille og rolig på mange turistmål i mars. Man har god plass og god anledning til å nyte ferien uten å stå i kø eller å bli forstyrret av sterk trafikk. Bildet over viser strandpromenaden i Trogir i april.

Det er grønt i Kroatia i april, og for flere vekster er blomstringen i gang. Turistnæringen forbereder sin “blomstring”, men mange av aktivitetene og tilbudene du finner om sommeren, er fraværende tidlig på våren.  En tur til Kroatia i april er ikke å betrakte som en badeferie med et yrende folkeliv, men man får mulighet til å oppleve Kroatia i en helt annen – og langt roligere – utgave.

På TV2 sine nettsider leser vi at den kroatiske øya Hvar er blant sommerens europeiske jettsettfavoritter. Vel, Hvar er ei vakker øy, men du er ikke garantert å treffe kjendiser på varme sommerkvelder.

Hvar byr på natur; dels vill og urørt. Den brokete kystlinja består av langt mer enn strender og utenfor byen Hvar ligger idylliske øyer – knapt påvirket av turistenes mange besøk.

Hvar er et slags kjendisparadis der også den vanlige turist kan delta. Å ta bil over fra fastlandsdelen av Kroatia, er imidlertid ingen rimelig affære. Man kan like godt reise uten bil og oppleve deler av øya til fots eller fra en sykkel.

Nå er da også turistnæringen på Hvar bevisst sin status som feriemål, og prisene på overnatting kan være langt høyere enn ellers i Kroatia. Også her finnes det gode alternativ ved å bruke private utleiere. Standarden kan være variert, men for mange er det ikke så avgjørende så lenge man bare trenger ei seng for natta. Enn så lenge kan man utmerket delta i kjendisenes ferieparadis, og på Hvar er det fremdeles åpent for andre enn kong Salomon.

Kroatia har mye vakkert å by på, og det kulturelle er intet unntak. Med behagelige kveldstemperaturer og historiske arenaer, kan man også få til arrangementer som settes i en unik ramme. En av kroatias fremste musikere – Oliver Dragojevic – vet å skape og formidle musikk på en folkelig måte.

Nedenfor kan vi se Oliver fremføre balladen Dobro Jutro Tugo i det berømte – og imponerende – romerske amfiteateret i Pula. I Kroatia bruker man de mange kulturminnene til å formidle kultur; slik man også gjør i byer som Split der Oliver også har holdt konsert i keiser Diokletians Palass.

Dobro jutro togu betyr; God morgen hjerteknuser; og da er det kjærligheten – eller mangel på sådan – som har forårsaket skaden. Her er temaet kjærlighetssorg, minner og sjalusi i møtet mellom to tidligere flammer.