Salona - oldtidsbyen ved Split

 

Mer om Split

Oldtidsbyen Salona er en av de største - men minst kjente - severdighetene ved Split. Like utenfor storbyen ligger ruinene av det som en gang var romernes hovedstad i Dalmatia.

Salona var først en illyrisk bloplass før grekere overtok. Deretter opplevde byen en enorm utvikling under keiser Augustus. Han gjorde byen til en romersk koloni; Martia Julia Salonae. Under romersk styre vokste byen de neste århundrene til å bli en stor og rik by med omlag 60 000 innbyggere. 

Romerne utstyrte byen med alle de bygg og fasiliteter romerne mente en by av Salonas størrelse trengte. 

Først på slutten av 1800-tallet begynte arkeologer å avdekke restene av det romerske Salona. Her fant man alt fra forum og romerske bad til et klassisk amfiteater. Den romerske bygningsmassen stammer fra det første århundre e.Kr.

Byens var også fødested til Gajus Aurelius Valerius Diokletian (240 e.Kr) som i voksen alder skulle bli keiser. Han glemte ikke sin fødeby, og under Diokletian oppnådde Salona sin storhetstid. Diokletian var nådeløs i sin forfølgelse av de kristne, og flere led martyrdøden i amfiteateret og andre steder i Salona. 

Diokletian bygde et eget palass i rolige Split der han tilbrakte sin alderdom. I dag er Diokletians Palass den største severdigheten i Split. Mens Split nå er den nest største byen i Kroatia, ble Salona nesten glemt.

Romersk tro måtte vike plass for kristendommen, og i Salona vokste det frem kirker, basilikaer og gravplasser. De som tidligere hadde mistet livet for sin tro, ble hedret og opphøyet for sitt virke. Salona ble et viktig religiøst og kulturelt sentrum tuftet på romersk bygge- og ingeniørkunst. Selv i dag ser vi akvedukten som ble brukt til å føre vann fra elven Jadro til Salona.

I år 614 ble Salona ødelagt av avarere og kroatere. Byen ble fraflyttet, og byggestein fra byen ble tatt i bruk andre steder. Det som er igjen er likevel nok til at man har god oversikt over hvordan byen har sett ut. Se evt. flere bilder fra Salona.

Mer om Split

 

Ansvarlig for innholdet: Magnus Tangen. Kontakt ferieikroatia.com